voluntarisme
substantiv
UTTALE[voluntari´smə]
ETYMOLOGI
BETYDNING OG BRUK
filosofi, psykologi, teologi
lære (eller prinsipp) som fremhever viljen, f.eks. ved
å hevde at virkeligheten i sitt innerste vesen er vilje (og ikke f.eks.
fornuft), eller ved å betrakte viljen som det grunnleggende i menneskesinnet
SITATER
-
utviklingen fra teologisk intellektualisme til teologisk voluntarisme, fra høymiddelalder til senmiddelalder
-
når teknikken var underlagt førerviljens tvingende kraft, var det nærmest ingen grenser for hvilke resultater som kunne oppnås. Hitlers voluntarisme ble til fulle demonstrert under byggingen av Polarjernbanen(Historisk tidsskrift 2018/207)