volme
verb
BØYNINGvolmet, volmet, volming 
preteritum
volmet
perfektum partisipp
volmet
verbalsubstantiv
volming
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[vå`lmə]
ETYMOLOGI
fra middelnedertysk wulmen, jf. tysk wallen 'sprudle, syde'
BETYDNING OG BRUK
litterært, især om røyk
virvle (opp)
; velle (frem)
SITATER
-
[gutten] sprang tilside da røken volmet op imot ham
-
en masse røk som volmet ut av et hul i gjeitefjøsets tak
-
skibsrøken volmer frem bakom odden
-
jf.en lysmettet glorie volmer op
-
hun satte en fyrstik til ruskhaugen. Tyk, gul røk volmet i veiret