Det Norske Akademis Ordbok

volley

volley 
substantiv
BØYNINGen; volleyen, volleyer
UTTALE[vå´l:i]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
via engelsk volley, fra fransk volée 'flukt', perfektum partisipp av voler 'fly', fra latin volare
BETYDNING OG BRUK
1 
idrett, i tennis, fotball o.a.
 slag eller spark på ballen før den tar bakken
SITAT
  • [spilleren presterte] et fint skudd på hel volley
     (Bergens Arbeiderblad 1968/233/6/5)
UTTRYKK
ta ballen på volley
slå eller sparke ballen på direkten
halv volley
se halvvolley
2 
idrett
 volleyball
SITAT
  • det [blir] gode muligheter for å spille volley på hvit sand ved Kastellet skole senere i sommer
     (Aftenposten Aften 18.06.2008/19)