volf
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; volfen, volfer 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
volfen
ubestemt form flertall
volfer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[vålf]
ETYMOLOGI
fra tysk Wolf, grunnbetydning 'ulv'
BETYDNING OG BRUK
tekstil
maskin til å rive opp ull eller bomull med
; ullåpner