vokalisasjon
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; vokalisasjonen, vokalisasjoner 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
vokalisasjonen
ubestemt form flertall
vokalisasjoner
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[vokalisaʃo:´n]
ETYMOLOGI
BETYDNING OG BRUK
1
fonetikk
vokalisering
SITAT
-
[sangeren har] udadlelig vokalisation, hæven og synken, sang og klang