vokal
substantiv
UTTALE[voka:´l]
ETYMOLOGI
fra latin vocalis, substantivering av vocalis (littera) 'klangfull bokstav'
BETYDNING OG BRUK
fonetikk
språklyd som dannes når luftstrømmen fra lungene får slippe
uhindret ut gjennom munnen, i regelen med stemmeklang
; selvlyd
| til forskjell fra konsonant
SITAT
-
i dette «Ah!» er «A» – vokalen – skræks repræsentant, og «h» forbauselsens
UTTRYKK
åpen vokal
vokal dannet med åpnere munnkanal enn en annen språklyd
av samme type
-
«a» er en mer åpen vokal enn «e»
-
jf.denne magasincharmøren som kaller seg Victor, med trykk på siste stavelse og åpen o
trang vokal
vokal dannet med trangere munnkanal enn en annen språklyd
av samme type
lukket vokal
se lukke
høy vokal
se høy
lav vokal
se lav
rundet vokal
vokal dannet med lepperunding
-
«å» er en rundet vokal og «a» en urundet
urundet vokal
vokal dannet uten lepperunding
-
i det koreanske stedsnavnet Seoul representerer eo en urundet, bakre vokal, omtrent som i engelsk but(Aftenposten Aften 28.07.1988/7)
fremre vokal
vokal dannet langt fremme i munnhulen
-
«i» er en fremre vokal og «a» en bakre
bakre vokal
vokal dannet langt langt bak i munnhulen
oral vokal
vokal dannet ved at luften passerer gjennom munnen
nasal vokal
vokal dannet ved at luften passerer gjennom både munnen
og nesen
-
«en» i Provence og «an» i Tour de France uttales på fransk som en nasal vokal