Det Norske Akademis Ordbok

vognfører

vognfører 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
1 
fører av sporvogn (eller buss)
; trikkefører
SITATER
  • vognføreren klarte ikke å stanse ved perrongen
     (VG 19.09.1994/1)
  • trikken kjører langsomt når den kommer, vognføreren klemter med fotklokken hele tiden
     (Olav Angell Oslo i skumring LBK 1991)
2 
fører av stridsvogn, panserkjøretøy