vognborg
substantiv
MODERAT BOKMÅLen 
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
jf. norrønt vagnaborg
BETYDNING OG BRUK
om eldre forhold
rekke av (strids)vogner stilt sammen (i ring) slik at
de danner et festningslignende vern
| jf. borg
SITATER
-
da [David] kom til vognborgen, drog hæren nettop ut(1 Sam 17,20; 2011: leiren)
-
[de kristne menn tok] hedningenes hærboder og vognborgen