vocoder
substantiv
UTTALE[våo´kåod(ə)r]
ETYMOLOGI
fra engelsk vocoder, sammentrukket form av voice 'stemme' og en avledning av code '(programmerings)kode'; jf. kode
BETYDNING OG BRUK
1
musikk
elektronisk musikkinstrument som smelter sammen ulike
lydkilder til én lyd
2
teknikk
anordning for analyse og kryptering av tale eller annen
lyd