Det Norske Akademis Ordbok

vivisekere

vivisekere 
verb
MODERAT BOKMÅLvivisekerte, vivisekert, vivisekering
preteritum
vivisekerte
perfektum partisipp
vivisekert
verbalsubstantiv
vivisekering
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[viviseke:´rə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av vivi-, til latin vivus 'levende', og -sekere, til latin secare 'skjære'
BETYDNING OG BRUK
dissekere dyr mens det er i live
; utføre viviseksjon (på)
overført
 på pietetsløs, hensynsløs måte gjøre (en persons personlighet og privatliv) til gjenstand for inngående studier og undersøkelser
SITAT
  • [litteraturforskerne tror seg] berettiget til å vivisekere en dikter på noe nær samme måte som man vivisekerer en kanin
     (Samtiden 1952/652 Ejlert Bjerke)