vivat
interjeksjon
UTTALE[vi:´vat]
ETYMOLOGI
fra latin vivat, 3. person entall presens konjunktiv til vivere 'leve'
BETYDNING OG BRUK
brukt som oppmuntrende tilrop
han, hun, det skal leve!
| i motsetning til pereat
SITAT
-
noen disipler ved Katedralskolen … hadde hilst et par forbipasserende svenske kongelige tjenere med «Vivat syttende mai»