vittigper
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; vittigperen, vittigperer 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
vittigperen
ubestemt form flertall
vittigperer
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
annet ledd Per
BETYDNING OG BRUK
muntlig, mest spøkefullt eller nedsettende
vittig person, især mann eller gutt
SITATER
-
en vittigper ytterst på høyre fløy kunne ikke holde seg lenger
-
det som kanskje er den første boken i norsk friluftslitteratur med virkelig bredt gjennomslag, Tre i Norge ved to av dem, ble skrevet av to britiske reisende. Den kom på engelsk i 1882 og på norsk i 1884, og forfatterne er noen sanne vittigper-er(Bernhard Ellefsen Det som går tapt 70 2022)