Det Norske Akademis Ordbok

visere

visere 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLviserte, visert, visering
preteritum
viserte
perfektum partisipp
visert
verbalsubstantiv
visering
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[vise:´rə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra fransk viser, til latin videre 'se'
BETYDNING OG BRUK
1 
militærvesen
 sikte på noe
; sikte
1.1 
litterært, sjelden
 sikte til
; hentyde til
 | jf. sikte
2 
sette søkelys på
; synliggjøre
SITAT
  • en lengere, signert artikkel [av Groth], der motstanderen viseres i overskriften: «Mot Dag»
     (Henrik Groth 25 Arvid Brodersen 1973)
2.1 
granske, kontrollere og forsyne (dokument, særlig pass) med visum
 | jf. passvisering