virkeliggjørelse
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; virkeliggjørelsen, virkeliggjørelser 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
virkeliggjørelsen
ubestemt form flertall
virkeliggjørelser
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til virkeliggjøre, avledet med suffikset -else
BETYDNING OG BRUK
1
det å virkeliggjøre(s)
; virkeliggjøring
; realisering
SITATER
-
livet er altruismens virkeliggjørelse i skapningen
-
Ronald Reagans liv er virkeliggjørelsen av den amerikanske drøm: Småbygutten som erobret Det hvite hus(Aftenposten Aften 03.11.1990/26)
2
noe som er blitt virkeliggjort
SITAT
-
barndom og ungdom var den grunnleggende tid, da verker blev undfanget og planer lagt; resten av livet blev en virkeliggjørelse