virkeligbliven
substantiv
BØYNINGen 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
foreldet
det å bli virkelig
; virkeliggjørelse
| jf. bliven
SITAT
-
forbilledet i aanden og dets virkeligbliven(Henrik Wergeland Samlede Skrifter III,2 404)