Det Norske Akademis Ordbok

vinstervær

vinstervær 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; vinsterværen, vinsterværer
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
vinsterværen
ubestemt form flertall
vinsterværer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[vi`nstervær]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
sammensatt av vinster-, til stedsnavnet Vinstra, og -vær
BETYDNING OG BRUK
person som bor i og/eller er fra Vinstra i Innlandet fylke (Oppland)
SITAT
  • det var vinstraværene som viste seg å være de sterkeste og som gikk først over mål [i stafetten]
     (dolen.no (Dølen) 19.05.2011)