vinnertæl substantiv MODERAT BOKMÅLen genus maskulinum ubestemt artikkel en FULL BOKMÅLSNORM ETYMOLOGI første ledd vinner BETYDNING OG BRUK idrett tæl som må til for å vinne ; tæl som sikrer seier SITAT [laget] jobbet sammen som en gjeng med den riktige vinner-tæl (Dagbladet 1969/248/9/6)
