Det Norske Akademis Ordbok

vinnerinstinkt

vinnerinstinkt 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLet
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
instinkt, følelse for å vinne
; trang til å kjempe seg til seier
SITATER
  • han [hadde] ervervet seg et gullkantet rykte i meglerkretser, for sitt vinnerinstinkt og villmannsmot
     (Karin Moe Blove 45 1990)
  • da eksamen omsider kom, var han rimelig godt forberedt, men vinnerinstinktet var på ingen måte vakt
     (Truls Gjefsen Finn Alnæs 45 1995)
  • etter en tung periode hadde proffsyklisten Thor Hushovd våren 2002 samtaler med [Olympiatoppens psykolog]. Det gav ham vinnerinstinktet tilbake
     (Tidsskrift for Norsk psykologforening 2003/690)