vinkulere
verb
MODERAT BOKMÅLvinkulerte, vinkulert, vinkulering 
preteritum
vinkulerte
perfektum partisipp
vinkulert
verbalsubstantiv
vinkulering
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[viŋkule:´rə]
ETYMOLOGI
fra latin vinculare 'binde, feste', av vinculum 'bånd, lenke'
BETYDNING OG BRUK
økonomi
påtegne et verdipapir slik at det ikke kan overdras til
tredjemann uten utstederens samtykke
UTTRYKK
vinkulerte aksjer
aksjer som ikke kan overdras uten selskapets samtykke