vinifikasjon
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; vinifikasjonen 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
vinifikasjonen
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[vinifikaʃo:´n]
ETYMOLOGI
fra fransk vinification, av latin vinum 'vin' og ficatio (genitiv ficationis) 'fremstilling'
BETYDNING OG BRUK
ønologi
vinfremstilling (med tanke på fremgangsmåter og teknikk)
SITATER
-
variasjoner i jordbunn, druesorter og vinifikasjon gir oss en uendelighet av [vintyper](Morgenbladet 20.03.1982/6)
-
de individuelle produsentene lar kooperativet utføre selve vinifikasjonen, mens etikettene forteller hvilken eiendom vinen kommer fra(Morgenbladet 07.03.1989/15)