vindgufs substantiv BØYNINGet / en genus nøytrum / maskulinum ubestemt artikkel et / en FULL BOKMÅLSNORM BETYDNING OG BRUK (kald, kjølig) gufs av vind ; vindpust | jf. trekk SITAT [han] holdt trøiefligen for næsen ved mindste vindgufs (Ragnhild Jølsen Samlede skrifter II 10)
