vindgufs substantiv BØYNINGen / et genus maskulinum / nøytrum ubestemt artikkel en / et FULL BOKMÅLSNORM BETYDNING OG BRUK (kald, kjølig) gufs av vind ; vindpust | jf. trekk SITAT [han] holdt trøiefligen for næsen ved mindste vindgufs (Ragnhild Jølsen Samlede skrifter II 10)
