Det Norske Akademis Ordbok

vindflate

vindflate 
substantiv
Informasjon
BØYNINGen
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
flate på gjenstand, som kan fange vind, som vinden kan ta tak i
SITATER
  • færgene gjør et noget overbygget indtryk og avgir temmelig stor vindflate, hvorfor der ofte kræves bugserhjælp ved færgeleiene
     (Teknisk Ukeblad 1917/233)
  • folk som kjørte varebiler og andre biler med stor vindflate fortalte politiet at de følte seg utrygge under «overfarten» på brua
     (Nordlys 14.03.1995/4)
flate, felt, stripe på vann eller sjø hvor vinden blåser i (sterke) kast
SITAT
  • sorte brusende vindflater udfra land bortover vandet
     (Hans E. Kinck Sus 95 1896)