Det Norske Akademis Ordbok

vindetau

vindetau 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLet
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
tau festet til vinde, brukt til å heise eller fire noe med
SITATER
  • [han] sad nede paa sjøboden i døren ved vindetouget
     (Jonas Lie Samlede Digterverker I 179)
  • vindetougene, som skurede op og ned
     (Alexander L. Kielland Skipper Worse 115 1882)
  • jf.
     Amalie Skram Samlede Værker II 210