vimle
verb
MODERAT BOKMÅLvimlet, vimlet, vimling 
preteritum
vimlet
perfektum partisipp
vimlet
verbalsubstantiv
vimling
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[vi`mlə]
ETYMOLOGI
jf. dialektalt vimle, svensk vimla
BETYDNING OG BRUK
dialektalt, især med formelt subjekt
gå rundt for
; kjenne (sterk) vemmelse eller kvalme
; bli, være svimmel, ør
EKSEMPEL
-
det vimlet for henne
SITAT
-
jeg liker ikke høyder. Det vimler for meg(Lars Saabye Christensen Bernhard Hvals forsnakkelser 250 2010)