villrådighet substantiv BØYNINGen genus maskulinum (femininum) ubestemt artikkel en ETYMOLOGI avledet av villrådig med suffikset -het BETYDNING OG BRUK litterært, sjelden det å være villrådig | jf. rådvillhet SITATER Peers villrådighet etter møtet med Solveig gir seg de krasseste utslag (Hans Aaraas Peer Gynt 78 1995) Enok … vugget hodet frem og tilbake som om han var i stor villrådighet om noe (Jens Bjørneboe Blåmann 164 1959)
