villhavre
substantiv
MODERAT BOKMÅLen 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
annet ledd havre
BETYDNING OG BRUK
dialektalt
SITAT
-
overførtjeg ødsler ikke hensynsløst med min kraft, jeg sår ikke lenger min villhavre i øst og i vest og på stengrunn| jf. uttrykket falle på stengrunn