villen
substantiv
BØYNINGen 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[vi`l:(ə)n]
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til ville
BETYDNING OG BRUK
foreldet
det å ville
; det å være fast besluttet på å gjøre, vinne, oppnå noe
SITAT
-
det, trods al sin villen og viden ikke at kunne