villen substantiv BØYNINGen genus maskulinum ubestemt artikkel en UTTALE[vi`l:(ə)n] ETYMOLOGI verbalsubstantiv til ville BETYDNING OG BRUK foreldet det å ville ; det å være fast besluttet på å gjøre, vinne, oppnå noe SITAT det, trods al sin villen og viden ikke at kunne (Jonas Lie Niobe 162 1893)
