villbekk
substantiv
MODERAT BOKMÅLen 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
dialektalt
vill, brusende bekk
SITATER
-
vildbækkene sprutet hvitt nedover skoggrodde fjeldsider
-
en rasende villbekk strømmet ned(Aftenposten 1951/341/1/2)