vil
substantiv
BØYNINGet 
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[vil:]
ETYMOLOGI
substantivering av vil, imperativ
til ville
BETYDNING OG BRUK
poetisk, sjelden
noe(n) som er uttrykk, bevis for vilje, beslutning e.l.
SITAT
-
Cajahel, det almagtens synlige vil(Henrik Wergeland Samlede Skrifter II,2 342)