Det Norske Akademis Ordbok

viktualier

viktualier 
substantiv
BØYNINGviktualiene
UTTALE[viktua:´liər]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
via tysk Viktualien (flertall), fra senlatin victualia, nøytrum flertall av victualis (adjektiv) 'som er livsnødvendig'
BETYDNING OG BRUK
matvarer, proviant (ofte til soldater, skipsmannskap e.l.)
SITATER
  • flasker og viktualier
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter VI 455)
  • viktualier saavelsom batterier af stærkt, sørgede han for
     (Jonas Lie Familjen paa Gilje 212 1883)
  • Alberte … tar forsiktig frem fra blusens indre to egg og andre viktualier
     (Cora Sandel Alberte og friheten 31 1931)