viktorianer
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; viktorianeren, viktorianere 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
viktorianeren
ubestemt form flertall
viktorianere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[viktoria:´nər]
ETYMOLOGI
BETYDNING OG BRUK
1
mest om britiske forhold
person (f.eks. statsmann, kunstner, forfatter) som tilhører
den viktorianske tidsalder
SITATER
-
for victorianerne var arbeid mer enn en økonomisk nødvendighet, det var dertil en moralsk dyd, sammen med nøysomhet og selvtillit
-
kilden til skjønnhet for kultiverte viktorianere [ble for en senere generasjon] synonymt med heslighet – symboler på estetisk forfall