Det Norske Akademis Ordbok

vikte

vikte 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLviktet, viktet, vikting
preteritum
viktet
perfektum partisipp
viktet
verbalsubstantiv
vikting
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[vi`ktə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
til viktig
BETYDNING OG BRUK
refleksivt
 
vikte seg
 opptre på en viktig eller hoven måte
SITATER
  • nu skal ikke byfolk komme her og vigte sig
     (Vilhelm Krag Holmerne de graa 122 1905)
  • der er ingen stand i Norge, som har vigtet sig mindre end officersstanden
     (Tidens Tegn 1914/66/2/1 Sven Elvestad)
  • kjerringene skal ikke gå og vikte seg, for jeg har hatt alle mennene deres
     (Aksel Sandemose Varulven 231 1958)
UTTRYKK
vikte seg med
gjøre seg viktig med
; snobbe seg med
; slå om seg med
  • filologer af professor Seips rang skal have noget at vigte sig med
     (Nils Kjær Samlede Skrifter IV 218)
  • munker som viktet seg med blekkfingrer
     (Aksel Sandemose Årstidene 7–13 (1999) 104)
  • alt du viktet deg med og gjorde ord om – alt er bare hvirvlende støvfnugg som tjener til å gjøre lyset synlig
     (Hans Børli Samlede dikt 206)