vikte
verb
MODERAT BOKMÅLviktet, viktet, vikting 
preteritum
viktet
perfektum partisipp
viktet
verbalsubstantiv
vikting
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[vi`ktə]
ETYMOLOGI
til viktig
BETYDNING OG BRUK
refleksivt
vikte seg
opptre på en viktig eller hoven måte
SITATER
-
nu skal ikke byfolk komme her og vigte sig
-
der er ingen stand i Norge, som har vigtet sig mindre end officersstanden(Tidens Tegn 1914/66/2/1 Sven Elvestad)
-
kjerringene skal ikke gå og vikte seg, for jeg har hatt alle mennene deres
UTTRYKK
vikte seg med
gjøre seg viktig med
; snobbe seg med
; slå om seg med
-
filologer af professor Seips rang skal have noget at vigte sig med
-
munker som viktet seg med blekkfingrer
-
alt du viktet deg med og gjorde ord om – alt er bare hvirvlende støvfnugg som tjener til å gjøre lyset synlig