vikkel
substantiv
BØYNINGen; vikkelen, vikler 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
vikkelen
ubestemt form flertall
vikler
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[vi´k:(ə)l]
ETYMOLOGI
fra tysk Wickel 'noe som er viklet sammen; tein full av lin eller
ull'