Det Norske Akademis Ordbok

vikingånd

vikingånd 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
(dristig, modig) ånd, holdning som oppfattes som typisk for vikingene
 | jf. vikingblod
SITATER
  • vikingeånden fik ny fyrighed af troesiveren
     (Hjalmar Christensen Byzanz − Balkan 29 1923)
  • [han] slo uten persons anseelse hver eneste mann i gulvet. Vikingeånden er ikke død
     (Aksel Sandemose En flyktning krysser sitt spor 431 1933)
  • «Ikke gi tapt!» Det var vikingeånden
     (Leif S. Rode – men det steg en grotid 125 1945)
  • den egne, nasjonale historie, hvis blodfylte vikingeånd åpenbart blir [Ibsen] for snever og forleder ham til overdramatiserte handlingsforløp
     (Egil A. Wyller Et enhetssyn på Ibsen 24 1999)
  • [Edvard] Bulls syn på middelalderen var preget av en beundring for det gamle kjempeliv i nord, for vikingånd og selvtilstrekkelighet
     (Liv Bliksrud Sigrid Undset 101 1997)