vigorøs
adjektiv
UTTALE[vigorø:´s]
ETYMOLOGI
jf. engelsk vigourous; fra fransk vigoureux, avledet
av latin vigor '(livs)kraft, styrke'; jf. suffikset -øs
BETYDNING OG BRUK
litterært
kraftig
; sterk
SITATER
-
[i] flere hundre år [var arkitekturdiskursen] preget av kjønnet språkbruk som stort sett favoriserte maskulin arkitektur («maskulin», «mannlig», «viril», «vigorøs», «stor», «enkel», «kraftig» osv)(Byggekunst 2001/5–8/10)
-
mannen er vigorøst skrubbet over hele kroppen(Jorun Thørring Tarantellen LBK 2007)