Det Norske Akademis Ordbok

vignett

vignett 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; vignetten, vignetter
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
vignetten
ubestemt form flertall
vignetter
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[vinje´t:]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra fransk vignette, diminutiv til vigne 'vinranke'; jf. vigne
BETYDNING OG BRUK
1 
forsiring, opprinnelig i form av en vinranke, anbrakt på en flate eller særlig foran eller etter et kapittel eller på en av de første sidene i en bok
SITATER
  • [en] vignet til en ulykkelig Stockholmsfarer- og unionsfarce
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter VI 379)
  • indfældte vignetter og friser med figurer
     (Sigrid Undset Jenny 196 1911)
  • romanen Mobiliseringsplanen … utkom med delikate vignetter
     (Bjørn Carling Norsk kriminallitteratur gjennom 150 år 80 1976)
  • av trykkeriets støpte røskener og ornament-tresnitt fant [Henrik Wergeland] fram et utvalg som han benyttet som vignetter i flere av sine diktsamlinger
     (Sonja Hagemann De tegnet for barna 70 1986)
2 
epigram eller annen kort tekst brukt som motto foran bok, kapittel e.l.
SITAT
  • vignettet i et af gamle Heibergs … bedste arbeider
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter III,1 129)
3 
tekst, grafikk, kort melodi e.l. som fungerer som kjennetegn, især som innledning
SITATER
  • et askebeger med vignetten til et for lengst utgått sigarettmerke – Abdullah
     (Kjell Ola Dahl Mannen i vinduet LBK 2001)
  • jeg hadde en egen spalte: «Fra mitt kjøkkenvindu», med en fast vignett
     (Sissel Lange-Nielsen Et forfatterliv 129 2006)
  • [vi] planla en catchy vignett
     (Jon Niklas Rønning Generasjon Facebook 97 2009)