Det Norske Akademis Ordbok

vigilie

vigilie 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; vigilien, vigilier
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
vigilien
ubestemt form flertall
vigilier
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[vigi:´liə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra latin vigilia 'nattevåk, våking'; jf. middelalderlatin vigiliae nocturnae 'våkenetter'
BETYDNING OG BRUK
1 
kirkehistorie, kirkevesen, i den vestlige benediktinske klostertradisjonen
 tidebønn sunget om natten
 | jf. nokturne
2 
kirkevesen, om katolske forhold
 gudstjeneste kvelden, natten før en kirkelig festdag
 | jf. vake
SITATER
  • [jeg hørte] klosterkirkens brusende orgel kalde til den høitidelige vigilie
     (Nicolai Ramm Østgaard Fra Skov og Fjeld 43 1858)
  • han [var] med og sang vigilien kvelden før [sjelemessene]
     (Sigrid Undset Olav Audunssøn og hans børn II 130 1927)
  • Augustin kaller påskevigilien for «alle vigiliers mor»
     (katolsk.no 13.10.1999)