vibrion
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; vibrionen, vibrioner 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
vibrionen
ubestemt form flertall
vibrioner
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[vibrio:´n]
ETYMOLOGI
fra nylatin vibrio (genitiv vibrionis), til latin vibrare 'skjelve, vibrere'; jf. fransk, engelsk vibrion
BETYDNING OG BRUK
1
bakteriologi, medisin
kommaformet, gramnegativ stavbakterie
2
overført
virksomt (og skadelig) element
SITAT
-
istedetfor den enkeltes aandskraft [fikk vi i «maskinalderen»] den endnu stærkere kraft i de mange menneskelige vibrioners sammenslutning: det er maskinernes og actieselskabernes, associationernes og strejkernes tid