Det Norske Akademis Ordbok

viatikum

viatikum 
substantiv
BØYNINGet; viatikumet
UTTALE[via:´tikum]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra middelalderlatin viaticum 'siste nattverd', av latin viaticum 'reisepenger, reiseforsyning; (en soldats) sparepenger', avledet av via 'vei'
BETYDNING OG BRUK
kirkevesen, om katolske forhold
 nattverd på dødsleiet
SITATER
  • Sira Eirik blev i huset efter han hadde salvet den døende med oljen og git ham viaticum
     (Sigrid Undset Husfrue 333 1921)
  • de siste sakramentene omfatter sykesalving, botens sakrament og eukaristien som «vandringsbrød» (viaticum)
     (katolsk.no 25.10.2001)