veterinær
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; veterinæren, veterinærer 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
veterinæren
ubestemt form flertall
veterinærer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[vetərinæ:´r]
ETYMOLOGI
fra fransk vétérinaire, av latin veterinarius 'dyrlege', substantivering av veterinarius (adjektiv), se veterinær
BETYDNING OG BRUK
person med eksamen i veterinærvitenskap og med departemental
autorisasjon
; dyrlege
SITATER
-
den hvite ko, som stod i vand i bækken og slikket sin røddroplete kalv, var et grundig [maler]arbeid, der kunde stå sig for enhver veterinær
-
han var bondesønn fra Bihar i ferd med å utdanne seg til veterinær
-
[en] ung veterinær(Aftenposten 1951/535/2/2)