Det Norske Akademis Ordbok

veterinær

Likt stavede oppslagsord
veterinær 
substantiv
BØYNINGen; veterinæren, veterinærer
UTTALE[vetərinæ:´r]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra fransk vétérinaire, av latin veterinarius 'dyrlege', substantivering av veterinarius (adjektiv), se veterinær
BETYDNING OG BRUK
person med eksamen i veterinærvitenskap og med departemental autorisasjon
; dyrlege
SITATER
  • den hvite ko, som stod i vand i bækken og slikket sin røddroplete kalv, var et grundig [maler]arbeid, der kunde stå sig for enhver veterinær
     (Chr. Skredsvig Romaner og fortællinger I 174)
  • han var bondesønn fra Bihar i ferd med å utdanne seg til veterinær
     (Tove Nilsen Øyets sult 87 1993)
  • [en] ung veterinær
     (Aftenposten 1951/535/2/2)