Det Norske Akademis Ordbok

vestland

vestland 
substantiv
BETYDNING OG BRUK
1 
litterært
 land som ligger i vest
SITAT
  • det eldste levende i livets lunder … er trær som kun i verdens vestland gror
     (Herman Wildenvey Samlede Dikt II (1957) 351)
2 
landsdel som ligger i vest
SITATER
  • Josefine forlod byen; hun tog sin gut med over til vestlandet for at få havbad
     (Bjørnstjerne Bjørnson På Guds veje 172 1889)
  • det ørlille ekkoet av vestland som han ennå hadde igjen etter alle åra i Oslo
     (Kjersti Scheen Vårmåne 23 1986)
     | jf. vestlandsk
3 
som førsteledd i sammensetninger
 landsdelen Vestlandet
 | jf. vestlandsby, vestlandsvær, vestlandsfanden