Det Norske Akademis Ordbok

vestavær

vestavær 
substantiv
ETYMOLOGI
første ledd vesta; annet ledd vær
BETYDNING OG BRUK
(u)vær og vind fra vest
SITATER
  • alene det værste vestenvejr kunde kaste havsprøjten så høit
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker VI 79)
  • den gamle oppi bakken kom langsomt nærmere ligesom et tungt vestenvejr
     (Bjørnstjerne Bjørnsons fortællinger 278)
  • vestanvejr – himmelsprøit over alle skjær
     (Jonas Dahl Vestan-Veir 189 1896)
  • så har vestaværet endelig rast ut, og der kommer rolige månekvelder med blanke skylag og stille sjø
     (Johan Bojer Folk ved sjøen 194 1929)
  • innenfor i ly for vestaværet ligger en hel liten grend, fiskerhjem og småbrukerhjem
     (A-magasinet 10.05.1930/5 Peter Egge)
  • vår hær, når den står inn i vestenvær
     (Nordahl Grieg Friheten 40 1945)
  • det har hendt det smaker salt når vestaværet har stenket holmen med skummende sjøsprøyt
     (Terje Stigen Fyrholmen 223 1991)
  • regndråper … forvillet seg inn av det åpne vinduet når det var vestavær
     (Anne B. Ragde Eremittkrepsene LBK 2005)