vesir
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; vesiren, vesirer 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
vesiren
ubestemt form flertall
vesirer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[vesi:´r]
ETYMOLOGI
via tyrkisk vezir, fra arabisk, grunnbetydning 'person
som bærer'
BETYDNING OG BRUK
om forhold i visse islamske land (især i det gamle
tyrkiske riket)
høy statsembetsmann
| jf. storvesir
SITATER
-
jeg har hørt det i Algier af en frankiskfødt vizir
-
kalifen al-Adids foreslo Saladin til ny vesir(Thorvald Steen Fra Reykholt til Bosporus LBK 2003)