Det Norske Akademis Ordbok

verv

Likt stavede oppslagsord
verv 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; verven, verver
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
verven
ubestemt form flertall
verver
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[værv]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra nederlandsk werf eller middelnedertysk werf, warf, grunnbetydning 'oppkastet jordvoll til demning; byggeplass forhøyet ved oppkasting av jord'; samme ord som verft
BETYDNING OG BRUK
dialektalt
 verft
SITATER
  • paa verven hamrer de, saa verden runger av det
     (Cora Sandel Alberte og Jakob 174 1926)
  • nede paa værverne flød vildfarne baader [etter stormen]
     (Vilhelm Krag Min Barndoms Have 82 1926)
  • skutelag på verven
     (Tilla Valstad Teodora 67 1933)