versifikator
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; versifikatoren, versifikatorer 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
versifikatoren
ubestemt form flertall
versifikatorer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[værsifika:´tor], flertall også [værsifikato:´rər]
ETYMOLOGI
fra latin versificator; jf. engelsk versificator, fransk versificateur, tysk Versifikator; til versifisere;
jf. suffikset -ator
BETYDNING OG BRUK
litterært