versifikasjon
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; versifikasjonen, versifikasjoner 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
versifikasjonen
ubestemt form flertall
versifikasjoner
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[værsifikaʃo:´n]
ETYMOLOGI
fra latin versificatio (genitiv versificationis); jf. engelsk, fransk versification, tysk Versifikation; jf. versifisere
BETYDNING OG BRUK
1
metrikk
det å versifisere
2
metrikk
metrisk oppbygning i vers
; versbygning