verner
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; verneren, vernere 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
verneren
ubestemt form flertall
vernere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[væ:`rnər]
BETYDNING OG BRUK
person som verner (om) noe
; forsvarer
; beskytter
SITATER
-
i sin manddom var [den danske dikteren Johan Ludvig Heiberg] værner om alt stort og skjønt i landet
-
soldaten … verneren som kom fra sin jord, kjempet for sin jord, forsvarte sin jord(Morgenbladet 1931/59/1/5 Harry Fett)
-
de aktive vernere av den hellige samfundsorden
-
Hera, Zevs’ hustru, ekteskapets vise verner