Det Norske Akademis Ordbok

verken

verken 
substantiv
BØYNINGet; verkenet, verkener
UTTALE[væ´rk(ə)n]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra middelnedertysk werken (adjektiv), til werk 'opptrevlet tauverk'; skrivemåten med hv- skyldes tilknytning til et eldre pronomen hverken 'intet av to eller begge', dvs. 'ikke udelt det ene eller det annet', med tanke på de to stoffene tøyet er sammensatt av
BETYDNING OG BRUK
(hjemmevevet) stoff med renning av lingarn og veft av ull (også om annet tøy med renning og veft av forskjellig garn) eller (fabrikkgjort) diagonalvevet stoff med renning av bomull og veft av halvull
SITATER
  • mit fattige land har ej bedre lykke, end sin bedste datter i verken at smykke
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter VI 150)
  • værkener og vadmeler
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter VII 108)
  • [vest] af rødrudet værken
     (H. Meltzer Politinotitser (1874) 120)
  • vesten [var] af rudet værken
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker I 468)
  • [hun satt] ved væven for at faa det ny rudede vakkre hverken til kjoler færdig til vinteren
     (Jonas Lie Dyre Rein 103 1896)
  • en vest af grønblomstret værken
     (Gabriel Finne To Damer 162 1891)
  • [drakt] av falmet rødfarvet hverken
     (Hans E. Kinck Masker og mennesker 231 1909)
  • hjemmegjort verken
     (Gabriel Scott Kilden 127 1918)