verdure
substantiv
BØYNINGen; verduren, verdurer 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
verduren
ubestemt form flertall
verdurer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[vær-dy:´r]
ETYMOLOGI
fra fransk verdure 'grønne vekster, grønt', til vert 'grønn'
BETYDNING OG BRUK
(kunstnerisk) tapisseri med figurer på blomsterbunn eller med grønne trær, planter og annen
grønn vegetasjon som hovedmotiv