verdure substantiv BØYNINGen; verduren, verdurer genus maskulinum ubestemt artikkel en bestemt form entall verduren ubestemt form flertall verdurer UTTALE[vær-dy:´r] ETYMOLOGI fra fransk verdure 'grønne vekster, grønt', til vert 'grønn' BETYDNING OG BRUK (kunstnerisk) tapisseri med figurer på blomsterbunn eller med grønne trær, planter og annen grønn vegetasjon som hovedmotiv
