Det Norske Akademis Ordbok

verdensglede

verdensglede 
substantiv
BETYDNING OG BRUK
litterært, sjelden
 glede over, dyrkelse av jordiske ting, livets goder og nytelser
SITAT
  • [hun måtte] forlade dette verdensglædens og letsindighedens hjem
     (Jonas Lie Trold. Ny Samling 152 1892)
litterært, sjelden
 glede, nytelse som verden, det jordiske liv bringer
SITAT
  • hun var en ulykkelig kvinde, som sad her fangen i ikkun verdensglæder, som i et bur
     (Jonas Lie Trold. Ny Samling 149 1892)